vi har varer på lager og kan levere større ordrer

Send oss en forespørsel i dag, så kommer vi snart tilbake til deg

kategorier

Smittevern

Smittevern har fått et helt nytt fokus i samfunnet vårt etter at COVID-19, også kjent som coronaviruset, begynte å spre seg gjennom Europa. Ettersom viruset er nytt, og det ikke finnes noen vaksine mot sykdommen enda, er mye av spredningshindringen avhengig av at enkeltpersoner tar ansvar.

Smittevern blir ekstremt viktig i perioder der samfunnet skal få bukt med en ny sykdom. Her kommer en kort gjennomgang av hva smittevern er, samt hvilke tiltak som fungerer mot coronaviruset.

Infection control

Hva er smittevern?

Smittevern er alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning står det i Store medisinske leksikon. Det betyr altså at smittevern inkluderer alt man gjør som enkeltindivid for å hindre at smitte skal spre seg. Når man har å gjøre med ekstremt smittsomme sykdommer, som for eksempel omgangssjuke eller influensa, er smittevern svært effektivt som tiltak.

I Norge finnes det noe som heter Smittevernloven, og internasjonalt er det Verdens helseorganisasjon (WHO) som publiserer reglene for hvordan man skal håndtere ulike sykdommer. Eksempler på smittevern er

  • Å være grundig med å vaske hendene sine
  • Å hoste inn i armhulen
  • Å holde seg hjemme når man er syk
  • Å være grundig med å vaske overflater/ikke ta på overflater om man selv er syk
  • Å være oppmerksom på at man ikke tar seg for mye i ansiktet når man er syk

Hva fungerer i smitteverninnsatser?

Alle tiltakene over fungerer som smittevernsinnsats. De har derimot kun god virkning når de kommer på plass i samfunnet, enten som lovverk eller som kulturelle forventninger til hverandre. Man klarer ikke å hindre spredning av en smittsom sykdom dersom bare noen få individer er grundige med å for eksempel vaske hendene sine. De beste smitteverninnsatsene er derfor de man gjør i stort omfang i hele samfunnet.

Hvilke tiltak som fungerer best avhenger av hvilken sykdom man har å gjøre med. Noen sykdommer er ekstremt smittsomme. Andre sykdommer finnes det lite antikropper mot – som for eksempel nye sykdommer, som kroppen ikke har opplevd før. Generelt kan man allikevel si at hygiene og god avstand er de to beste (og kanskje enkleste) smitteverntiltakene på individuelt nivå.

Hvilket utstyr hjelper med smittevern?

Det finnes flere typer utstyr som hjelper med smittevern, utover tiltak som å vaske hendene sine eller holde seg hjemme når man er syk. Ansiktsmasker er vanlige, og kan ha god effekt i kombinasjon med de generelle tiltakene. Det som derimot er viktig å huske på er at en ansiktsmaske har størst effekt når den brukes av de som allerede er syke – eller de som har direkte kontakt med syke, som helsemedarbeidere. Verdens helseorganisasjon presiserer dette, spesielt i forbindelse med coronaviruset.

Utover ansiktsmaske for de som har symptomer er også desinfeksjonsmidler et godt supplement til å vaske hendene sine ofte. Husk på at det viktigste du kan gjøre i smittevern er å vaske hendene dine grundig, lenge, og ofte. Men, i visse situasjoner har du kanskje ikke tilgang på en vask og såpe – og da er hånddesinfeksjon (antibac) veldig mye bedre enn ingenting.

For helsepersonell eller andre som omgås med syke eller symptomatiske personer finnes det også smittevernsutstyr som åndedrettsvern, vernebriller, hansker, munnbind, visir, beskyttende dresser og frakker.

Hvorfor er det så stort fokus på smittevern i forbindelse med coronaviruset?

COVID-19, eller coronaviruset, ble oppdaget i Kina på nyttårsaften 2019, og det har spredt seg til hele verden på svært kort tid. I skrivende stund finnes det ingen vaksine for sykdommen, og helsetjenester i flere land er svært presset. Det er primært eldre og personer med underliggende sykdommer som rammes verst av viruset – disse menneskene inngår i de såkalte risikogruppene.

Så lenge det ikke finnes noe botemiddel mot coronaviruset er smittevern det viktigste tiltaket som kan implementeres. Ved å være grundig med hygiene og tiltak som unngår spredning (som å holde seg hjemme), verner man om risikogruppene. Konsekvensen av dette blir at helsevesenet kan ruste seg bedre for de som behøver intensivpleie – og at man ikke får smittetopper der mange blir alvorlig syke på én gang.

Hvilken type smittevern fungerer mot coronaviruset?

I dag er den offisielle meldingen fra WHO at coronaviruset spres via dråpesmitte, altså ved at friske mennesker enten tar på eller puster inn dråper som syke mennesker har hostet, nyst eller pustet ut. Per i dag tyder forskningen ikke på at COVID-19 spres via luften. Det man derimot vet er at viruset er svært smittsomt.

Dette betyr også at de beste smitteverntiltakene er streng personlig hygiene, avstand mellom mennesker (mange som er smittede har kun milde symptomer) og strenge rengjøringstiltak i offentlige områder. 1/6 som blir smittede med coronaviruset blir alvorlig syke og får pusteproblemer. Det er altså for å unngå at disse drøyt 15 % av befolkningen – som generelt er i risikogrupper – blir syke at smittevern er så viktig i å motvirke spredningen av COVID-19.